Statsallmenningene i Ålen

Gauldal: 196.000 dekar

Holden: 22.000 dekar

Hersjedal: 292.000 dekar

 bruksretter

Fjellstyrets primæroppgave er å administrere bruksrettene og lunnene i statsallmenning. I hovedsak omfatter dette jordbrukstilknyttede bruksretter som beite, tilleggsjord og seter, samt jakt, fangst og fiske. Bruksrettenes innhold er ikke uttømmende beskrevet i fjelloven, men fastlagt gjennom lang tids bruk. Utnyttelsen av bruksrettene er heller ikke låst til en bestemt tilstand, og en tidsmessig utvikling av bruksrettene står sentralt.

De jordbrukstilknyttede rettighetene er knyttet til jordbrukseiendom som ligger i allmenningsbygda og kan bare nyttes så lenge det skjer i tilknytning til drifta av eiendommen. Retten til jakt, fangst og fiske er bostedstilknytta, og fjelloven skiller mellom tre bostedskategorier: de som er bosatt i allmenningsbygda, de som er bosatt i Norge og de som er bosatt i utlandet. Grensene for ”allmenningsbygda” er fastsatt gjennom en kongelig resolusjon, og defineres etter de kommunegrensene som gjaldt i 1956.

Administrasjon av bruksrettene til trevirke er tillagt allmenningsstyrene og Statskog SF. I statsallmenninger hvor det ikke finnes allmenningsstyrer administrerer Statskog SF virkesretten i sin helhet. Dette er tilfellet for statsallmenningene i Lierne.

Statskog SF har grunnbokshjemmelen til statsallmenningene og administrerer grunneierretten, og administrerer i hovedsak ressursene trevirke, berg og mineraler og vannkraft. I tillegg utfører de forvaltningsoppgaver som er delegert fra Landbruksdepartementet.

Beiteretten

Beiteretten i statsallmenning er en jordbrukstilknyttet rettighet som ligger til jordbrukseiendommer i allmenningsbygda. Jordbruker med beiterett i statsallmenning har rett til å beite med så stor buskap han kan vinterfø på eiendommen. Fjellstyret kan godkjenne at det blir beitet med større buskap enn dette, når det kan skje uten skade for andre som har bruksrett.

Seterrett

Rett til seter i statsallmenning er en jordbrukstilknyttet rettighet, som ligger til jordbrukseiendommer i allmenningsbygda. Jordbruker med beiterett i statsallmenning, som godtgjør at det trengs seter til drift av eiendommen, kan få utvist seter, enten alene eller sammen med andre jordbrukere. Søknad om utvisning av seter skal sendes til fjellstyret, som gjør vedtak.

Når seter i statsallmenning ikke har vært i bruk som seter i et sammenhengende tidsrom på 20 år, faller seteren i det fri. I slike tilfeller skal fjellstyret gjøre vedtak om seteren skal overføres til en annen eiendom i drift, om den tidligere seterbrukeren kan søke Statskog SF om å ha seterhusene stående, eller om seterhusene skal fjernes.

Nærmere regler om bruksrettigheter på statsallmenning finnes i Fjelloven, samt i Seterforskriften

 tilleggsjord

Rett til tilleggsjord i statsallmenning er en jordbrukstilknyttet rettighet som ligger til jordbrukseiendommer i allmenningsbygda. Jordbruker med beiterett i statsallmenningen kan enten alene eller sammen med andre beiterettshavere - få utvist grunn som er skikka til dyrking eller til kulturbeite som tilleggsjord. Det er et krav at jordbrukeren dokumenterer et behov, fortrinnsvis gjennom en driftsplan.

Søknad om utvisning av tilleggsjord skal sendes til fjellstyret. Fjellstyret skal legge saken frem for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftsloven, for uttalelse.

 reindrift

Rettigheter til reinbeite er forankret og regulert i Reindriftsloven, men også Fjelloven har bestemmelser som berører reindriftas interesser.

Gåebrie sitje (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) omfatter deler av kommunene Røros, Holtålen, Selbu og Tydal. Distriktet har sine vinterbeiteområder hovedsakelig i Femund reinbeitedistrikt, mens kalvingsområder og sommerland er i fjellområdene sentralt i distriktet.